Fauske Radio 1920 – 1937.
Mot slutten av 1800-tallet ble telefon og telegrafvirksomheten bygget ut i Nord-Norge. Telefonsentral
ble etablert på Fauske i 1898 og i 1912 kom det i tillegg en telegrafstasjon. Fauske utviklet seg fra tidlig
i 1920-årene til å bli et sentrum for telefon- og telegrafekspedisjonen mellom Sør- og Nord-Norge.

Fauske Radio ble påbegynt sommeren 1919 under ledelse av daværende telegrafbestyrer Carl Bugge.
Stasjonen sto ferdig til prøvedrift 20. januar 1921, og ble åpnet for regulær drift 4. mars samme år.
Stasjonen var i første rekke beregnet på å betjene skipstrafikken til og fra Finneid (tettsted og utskipningshavn
for malmen fra Sulitjelma, 2-3 km syd for Fauske). I tillegg ble den benyttet i telefon- og telegramtrafikken til
og fra Svalbard. Denne trafikken ble imidlertid overtatt av Ingøy Radio i Troms i 1931.

Som tomt for anlegget ble innkjøpt ca. 96 mål hvorav 15 mål dyrket mark. Telegrafbestyrelsen i Kristiania
mente at denne jorda kunne utnyttes til selvforsyning. Bygningene ble også benyttet som bolig for maskinist
og telegrafbud. Den tidligere telegrafstasjonen ble benyttet som bestyrerbolig. Anlegget besto av messebygning,
stasjonsbygning, maskinbygning, uthus og lagerbygning. Av hensyn til vannforsyningen ble det bygget et
hydroforanlegg som ble plassert i et underjordisk rom midt på gårdsplassen. I samme rom ble det også
plassert to tanker for dieselolje til aggregatet.

(Utsikt fra antennemast -1933)

Stasjonen ble utstyrt med eget akkumulatoranlegg med batterier av engelsk fabrikat og med en kapasitet på
1296 amperetimer. Under en større reparasjon i 1932 ble denne kapasiteten redusert til 750 amperetimer.
Til ladning av akkumulatorene ble det benyttet en motor av type GREI på 65 HK sammenkoplet med en
dynamo på 25 KW.

(Stasjonens aggregat)

Antenneparken var to ”Marconi” rørmaster 73m høye. På toppen av disse var det plassert ei gittermast på 10m
slik at total antennehøyde var 83m. Innbyrdes avstand var 183m. Mellom disse var det hengt opp antenne av ”T- type”.

Da Røst Radio manglet landveis forbindelse og således ikke kunne nå telegrafnettet på natten om noe skulle skje,
skulle Fauske Radio utføre kystradiotjenesten på denne tid av døgnet. Likeledes skulle stasjonen utgjøre et ledd i
den kjede av radiostasjoner som var planlagt for å danne reserveforbindelser for telegraflinjene fra hovedstaden
og nordover til Finnmark.

I den nye stasjonsbygningen ble det også telegraf, rikstelefon og abonnementstelefon tilgodesett med nødvendig
utstyr og plass. Det var neppe noen som den gang stasjonen ble anlagt som kunne tenkt seg hvilken bred plass
spesielt rikstelefonen skulle komme til å spille innen anleggets ramme.

Stasjonen lå like ved hovedkursen hvor bl.a. forgreningen til Bodø og videre nordover gikk. Da de første
høyfrekvens linjeforbindelsene fra Trondheim skulle bygges i 1925 ble Fauske Radio valgt som endepunkt for disse.
Dette så vel på grunn av den høvelige avstand samt at forbindelsene lett kunne disponeres for Bodø, Lofoten og
Narvik med nordenforliggende stasjoner.

Radiosenderen var en kraftig gnistsender. Det ble fortalt at når denne var i drift kunne man sitte på Finneid og lese
korrespondansen dersom man var morsekyndig. Stasjonens store radiosender ble demontert og ombygget til
rørsender i begynnelsen av 1930-årene. Den nye senderen hadde en maksimal effekt på bare 600 watt.
Som radiomottaker ble det benyttet et apparat bygget på eget radioverksted og benevnt ”Type M-7”.

I 1936 var det 21 ansatte ved Fauske Radio og Telegrafstasjon.

I en kortere periode i begynnelsen av 1930 årene ble meteorologiske observasjoner til Værvarslinga i Tromsø
fra bl.a. Jan Mayen, sendt over Fauske Radio. Stasjonen spilte også en viktig rolle under Roald Amundsens
Nordpol ekspedisjon med luftskipet Norge i 1926, samt redningsaksjonen ved Umberto Nobile’s ekspedisjonen
med luftskipet Italia i 1928.

Stasjonen opparbeidet seg en god posisjon som kystradiostasjon, men i 1937 ble radiostasjonen likevel nedlagt,
og flyttet til Breivika i Bodø og oppsto som Bodø Kystradio..