Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Næringslivet var skeptisk til å
inngå avtaler muntlig.
Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i
USA og Europa for
å demonstrere oppfinnelsen sin. Skepsisen til den nye oppfinnelsen var
imidlertid stor i Norge.
En typisk kommentar fra denne tiden beskriver telefonen som "....et
morsomt leketøy helt
uten praktisk betydning".
Teknikken blir stadig bedre og Norge var telefonmessig et helt utmerket
land. Ja, Norge var
blant de beste i verden i 1894. Norge hadde 14 000 telefonapparater,
hvilket var et apparat pr.
140 innbyggere. I England var det bare et apparat per 400 innbyggere og
i Frankrike så lite som
ett pr 1600 innbyggere, Norge lå med andre ord på
Europatoppen.
1880
Norges første manuelle sentral i Christiania var en krysskinneveksler.
Telefonistinnene satt opp forbindelsen mellom to
telefoner ved å føre de to kontaktklemmene til samme skinne på
vekslertavlen. Veksleren i Drammen (som første i verden)
hadde et klaff-felt istedenfor krysskinner. Senere ble snorvekslere
vanlig. Strømmen som overfører talen kommer fra et
batteri i telefonapparatene.
1886
Multippelsystem tas i bruk på sentralen i Christiania for å kunne knytte
til flere nummer.
1893
Telefonapparatene får mikrotelefon; høredelen og mikrofonen blir bygget
sammen.
1899
Telegrafvesenet tar i bruk normaltypen, et forsøk på å innføre et
standardapparat.
1908
Samtidig telegrafering og telefonering blir prøvd på telegraflinjen
Narvik-Sandtorg.
1912
Ved hovedsentralen i Christiania kan hver sentralborddame nå alle 10 000
nummer i multippelen.
1914
De første sentralbatteri- sentralene åpnes i privatanlegg. Et
fellesbatteri på sentralen erstatter lokalbatteriet
i telefonapparatet.
1918
Telegrafvesenet tar i bruk sin første sentralbatteristasjon i Notodden,
knutepunktet for nettet mellom
Øst-, Sør- og Vestlandet.
1919
De første telefonforsterkerne tas i bruk på langlinjene fra Trondheim til
Christiania, Bergen, Ålesund og Nord- Norge.
1920
Skien tar i bruk et rent automatanlegg som den første byen i Skandinavia.
Automatikk erstatter menneskene ved sentralen.
1922
Luftlinjene på den viktige linja mellom Christiania og Drammen erstattes
med landets første fjernkabelanlegg.
1925
Bærefrekvenstelefoni tas i bruk på strekningen Lillestrøm – Trondheim -
Narvik. Med systemet kan tre samtaler
overføres på en gang på den samme linja.
1926
Stavanger Telefonforening får landets første helautomatiske landsentral.
1931
En ny strømlinjeformet telefon utvikles av Elektrisk Bureau og blir
forbildet for de fleste apparater fram til 1970-årene.
1936
Ekspedientfjernvalg innføres til sentralen i Bergen. Rikstelefondamene
kobler seg automatisk til abonnenten uten å gå
om betjeningen ved lokalsentralen.
1953
Koaksialkabel tas i bruk mellom Oslo og Gjøvik. Kabelen kan overføre 600
telefonsamtaler på en gang.
1954
Telefonkabel legges over Nordsjøen mellom Norge og England. En
rikstelefonsamtale blir for første gang avviklet
automatisk - abonnenter i Ski kan ringe automatisk til Oslo.
Raskere koordinatvelgere erstatter etter hvert
rotasjonssystemene i automatsentralene.
1958
De første transistorene tas i bruk i spesielle telefonapparater for
hørselshemmede.
1966
Prøvedrift med mobiltelefon begynner. Mobile radiostasjoner kan ringes
opp over det offentlige telefonnettet.
1967
Transistorer tas for alvor i bruk i teleteknikken, både i
telefonapparater, sentraler og linjeforsterkere.
1971
Den nordiske jordstasjonen i Tanum i Sverige formidler teletrafikk mellom
Norden og USA over satellitt.
1975
Bildetelefon demonstreres i Oslo. Landets første datamaskinstyrte sentral
settes i drift i Oslo.
1977
Den første telefonsamtalen over optisk fiberkabel i Norge.
1980
Televerket innførte tastafonen som standard apparat.
1981
Automatisk mobiltelefon (NMT) innføres på Østlandet.
1985
Telefonautomatiseringen blir offisielt fullført.
1986
Den første digitale sentralen tas i bruk.
1994
ISDN-tjenesten blir offisielt åpnet i Norge.
1997
Den 1. desember er alle sentralene i Norge digitale. |